filurposten.no

Side 5
Jul og nyttår

Disse tre jule- og nyttårsartiklene fra 2024 kan du lese i julen 2025 og ved det påfølgende årsskiftet. Filurposten ser alltid fremover!

Du glitrende, god dag!

Sognepresten med prestefruen og fire av deres 23 barn.

Et kortfattet bidrag til norsk juletreforskning 


                                                            Av Filur (tekst og tegning)


Så er den uhyggelige tid kommet da mandige menn på bygdene sager ned hundretusener av vakre grantrær og frakter dem til byer og tettsteder. Her kommer folk løpende og vifter med penger som kunne vært brukt til peanøtter, pils og sydentur.

Skoger av grantrær skifter eier, og all denne vinterkalde botanikken trekkes inn i villaer og blokkleiligheter til usigelig glede for de medfølgende barkbillene, som i desember ernærer seg av marsipan, smultbakst og likør.

Botanisk humor
Granen er det vanligste juletreet, et typisk nåletre, som året rundt er så fullsatt av nåler at det aldri virker bart. Likevel har det fått betegnelsen bartre. Dette må regnes som det første og siste tilfellet av humor i norsk botanikk.

Man kan undres: Har et grantre (juletre) egentlig noe med julen å gjøre? Mye tyder på at det korrekte svar må bli følgende: Nei.

Sjokk
Mange lever i den villfarelse at innendørs juletre er et norsk påfunn. Men det finnes bare ett norsk påfunn: gammelosten. Det første juletreet, viser en rapport fra Norsk granhistorisk institutt (NGI) forekom i en sveitsisk stue på 1700-tallet. Utstyrt som det var med glitter, Wilhelm Tell-dukker og levende lys forårsaket treet hos tilskuerne en livstruende sjokkreaksjon hvis lydlige uttrykk senere har fått betegnelsen jodling. Om dette kan du lese i neste avsnitt.

Opp ned
Her er neste avsnitt. Jodling er en besynderlig blanding av sang og de lyder som kommer fra personer som involveres i trafikkulykker. Den fremkommer ved at man under synging gjentagne ganger snur strupehodet opp ned og svelger det.

Hos presten
Det var i året 1737 at en bonde i landsbyen Derricksdorf ved Komisch-Partenkirchen banket på døren til sognepresten en sen desemberkveld. Sognepresten svarte med utropet «Tre inn!».

Beklageligvis hadde ikke bonden noe tre med seg, så han løp ut i skogen og hugget ned en gran. Denne skjøv han inn i prestens stue under fremsigelse av formuleringen «Tre inn skal bli!» («Drei ein soll bleiben,» som det heter i tysk oversettelse.)

God dag og mor'n
Knapt var treet kommet til syne i døråpningen, før sognepresten m/hustru og deres 23 barn fremførte musikkhistoriens første jodling, som for øvrig drepte samtlige barkbiller i treet. Den enerverende diskusjonen om hva som kom først, juletreet eller jodlingen, kan dermed avsluttes.


 Det er viktig at vi skjelner mellom utendørs grantre (gran) og innendørs grantre (julegran). Om sistnevnte heter det i en populær sang: «Du grønne. glitrende tre, god dag!» (I ungdomsversjonen: «Mor'n, mor'n!».)

Den svaksynte
Sangen skriver seg fra en faktisk begivenhet i Hattfjelldal julen 1932, da en svaksynt lærer håndhilste på et juletre i den tro at han stod overfor sin noe nervøse nabo, som gjerne gikk med piggene (nålene) ut. Læreren døde av sitt eget smerteskrik.

Ada
Vi kommer ikke forbi granens betydning for norsk musikkliv. Hvem er ikke blitt glad i de skjønne toner av Ada Gran, denne begavete komponisten hvis eneste verk har gledet tusener og atter tusener. (Artikkelforfatteren er her kommet i skade for å erindre feil. Han forveksler den totalt ukjente Ada Gran med komposisjonen Granada. Red. anm.)

Men viktigst har granen vært for jodlingen.
Og barkbillen.

En liten fyr i skogen
I en skog ved Trondheim by
gikk en GNÅ, forskremt og sky.

Kom der så en jente fram
på en sti og stoppet ham:

«Hvem er du, du lille fyr,
her blant trær og skogens dyr?»

«Unge dame, jeg er GNÅ,
navn i tiden nettopp nå.

Som du muligens forstår:
Navnet mitt er Godt Nytt År.

Hvorfor jeg er stutt og snål?
Jeg er brukt i utrengsmål!

Når man er på alles munn,
over alt, hver evig stund,

i hvert hjem, i buss og trikk,
TV, radio, fabrikk,

i debatt og doven drøs,
vil man lett bli innholdsløs.

Meningsbruk gir meningssvinn;
derfor er jeg skrumpet inn

til forkortelsen du ser.»
— Jenta så ham aldri mer.